Akkurat no, ligg eg på sofaen på sinsen.
Eg ser på "StarTrek", noko eg trives med å sjå på, sjølv om det ikkje e lett å inrømma det.
Det er keisamt i Oslo når studiet ikkje er travelt.
Poenget med å i det heile tatt nemne "StarTrek", eller å ha med eit nydeleg bilde av gjengen, er Metamorf.
Ein Metamorf er eit eh..Menneske, eller i denne samanhengen er det eit romvesen. Dette romvesenet har ein egen eigenskap. Ho kan, og ønskjer å forandra seg til å være den som menn ønskar at ho skal være. For å ein dag, kunne bli den beste ektemake mogleg.
Eg skal vedgå at tanken er interessant. Tenk å møte ei(eller ein, om du er ei jente som les dette.) som berre forvandlar seg til å bli slik som det passar best for deg.
Nokon vil vel kanskje tenkja at denne kona vil varta keisam etter kvart, men då vil ho ikkje lenger vere akkurat den du vil ho skal være. Noko som ikkje er mogleg for ein metamorf.
For deg/meg ville det vore perfekt.
Men for ho, korleis vil det være for ho?
Kjærleik er offer.
Kjærleik er å elske på tross.
Nokon eg kjenner som er gift/forlova, seier at det er nettop dette som er det spesielle.
Å være klar over korleis ein er, og alikevel er det ei som er gla i han.
Om ho er akkurat som eg vil ho skal være, kostar det ingenting å elska, dvs det er umogleg.
Ein eg kjenner, men ikkje har sett, med anna en troens øye, han viser oss dette.
Mark 10,45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.
Rom 5,8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Joh 3,16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
For ein kjærlighet.
Når eg ser dette, å leve i det, enten det er klart eller dunkelt for meg, då sko eg ønska at eg va ein metamorf. Som kunne forvandla seg å varta det Jesus ville i ein augenblink.
Joh 3,30 Han skal vokse, jeg skal avta.
Orienterings stoff. (Eg les dogmatikk for tia, og eg skal vedgå at eg er påverka.)
Om ein skal pressa tanken eit lite stykke videre, så påstår eg at eg er i dag, nett slik som Herren ønskar at eg skal vær. Eg er gjennom Jesus fullkommen.
Er det noko offer å elska meg då? Er det Mogleg for Gud å elska meg då?
JA! Han har gjort det største offeret, då han satte meg i denne posisjonen!
Joh 1,16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.
PS:
Dette rettferdiggjer ikkje det at eg ser "StarTrek", det er framleis eit nerde program.